«Nei, ordfører, dette er ikke en konspirasjonsteori»

Dette leserinnlegget ble først publisert i iFinnmark.

Hvis du bor i Porsanger og ikke mener at kjønn flyter fram og tilbake som vann i en ulenset sjark, så har du dårlige holdninger og er «farlig» ifølge de folkevalgte politikere, påpeker Truls Olufsen-Mehus og Peter Risholm.

Faktagrunnlaget for saksframlegget på Minsak.no, som nylig ble nedstemt i kommunestyret i Porsanger er verken sprøyt eller konspirasjonsteori. Fra 3–4. klasse lærer barn at de skal kjenne etter inni seg hvilken kjønn de kan ha.

Barna lærer -når det kommer til kjønn – at det de føler, det er det de er. Samtlige skolebokforlag tilsidesetter med dette biologi. Biologisk kjønn underordnes en ny virkelighetsoppfatning basert på elevens subjektivt opplevde «kjønnsidentitet». Begrepet «kjønnsidentitet» er nytt i skolen og stammer fra ganske radikale teorier, som sexologer utarbeidet på 50- og 60-tallet.

Det kjønn er

Biologisk kjønn og subjektiv opplevelse av kjønn er ikke to separate ting. For det første så er ikke kjønn en følelse, men en biologisk mekanisme for reproduksjon. Om du blir hunn eller hann er genetisk bestemt ved befruktning. Du kan selvsagt ha følelser eller opplevelser i tilknytning til det kjønnet du er, men det er umulig å definere seg bort fra det.

Det er derfor heller ikke fakta, at om en mann definerer seg som en kvinne, så er mannen blitt til kvinne. Men dette legger altså kommunestyret i Porsanger til grunn for sin virkelighet og for barns undervisning.

Politikere som shamer bekymrede innbyggere

Ordfører og kommunestyrerepresentantene kaller det «dårlige holdninger», at foreldre og besteforeldre ikke ønsker at deres barn skal læres opp i et helt nytt syn på kjønn. Et syn som kan lede til at barn starter irreversibel medisinsk behandling for å korrigere på sine friske kropper.

Vi, artikkelforfatterne, er redaktører av nettstedet skeivteori.no som innbyggerinitiativet henviser til. Vi mener ordfører og kommunestyrerepresentanter i Porsanger kommune skylder sine innbyggere en unnskyldning. For det er ikke en konspirasjonsteori at samtlige lærebøker etter 2021 fra 3.–4. klasse fra forlagene Aschehoug, Cappelen Damm og Gyldendal tilsidesetter biologi som grunnlag for kjønn.

Hva står egentlig i skolebøker for barn?

Det er ikke en konspirasjonsteori at lærerveiledningene formidler til lærerne at barna skal undervises i at de kan være hvilket kjønn de vil. I lærerveiledningen til naturfagsboken Solaris 3–4 fra Aschehoug, står det følgende til kapittelet som handler om kjønn og kjønnsidentitet:

«Formålet med dette oppslaget er at elevene skal få en forståelse av at kjønnsidentiteten vår kan være noe annet enn det kjønnet vi er født med. Oppslaget er en innledning til arbeidet med at elevene skal vite at de kan være hva de vil og at det er mange alternativer.»

Når det gjelder kjønn kan elevene altså velge å være det de vil blant mange alternativer. Dette er da avkreftet som en konspirasjonsteori, og ifølge Store Norske Leksikon er dette skeiv teori. Hvordan er det blitt slik at kjønn i lærebøker er blitt valgbart, at barna skal føle seg fram og ta stilling til egen kjønnsidentitet?

Jo, læreplanen ved fagfornyelsen åpner for at etter 4. trinn er et av kompetansemålene i naturfag at eleven skal kunne samtale om kjønnsidentitet. Det er et ganske åpent kompetansemål som forlagene selv har tolket og produsert «faglighet» til. Resultatet er dette nye synet på kjønn som sjokkerer foreldre i hele landet.

I den digitale læreboken på Aunivers, Solaris 3-4, finnes følgende formulering i kapittelet om Mennesket – Han, hun, hen: I dette læringsløpet skal eleven tenke over hvordan det er å føle seg som gutt eller jente, eller ingen av delene, eller begge deler.

Det er altså ikke bare andre barns opplevelser av kjønnsidentitet eleven lærer å samtale om. Elevene skal presenteres for et nytt syn på kjønn, og i tillegg skal den enkelte tenke over, føle og utforske egen kjønnsidentitet.

Cappelen Damm naturfag for 4. klasse har også et kapittel som handler om kjønnsidentitet:

«Kjønnsidentitet handler om samsvar mellom det biologiske kjønnet og det vi føler oss som. Om vi føler oss som jente, gutt, begge deler, eller ingen av delene. Vi bruker han om gutter, hun om jenter og hen om personer som føler seg som både jente og gutt eller ingen av delene» (s. 86).

Etter lesing skal elevene ifølge lærerveiledningen samtale om følgende:

«Hva er det som gjør at akkurat du føler deg som gutt, jente eller ingen av delene»?

Dette impliserer at kjønn er en følelse istedenfor en materiell virkelighet.

Snakk sant om kjønn – ta foreldre på alvor

Å snakke sant om kjønn mener mange er viktig. Foreldre har rett til å reagere på det som oppfattes som en snikinnføring av en ny radikal kjønnsforståelse i skolen. Og politikere skal ta foreldre som reagerer på alvor. Det gjør de ikke i Porsanger.

Porsanger-politikere slites mellom fakta og følelser

Dette leserinnlegget ble først publisert i iFinnmark.

Politikere i Porsanger har nå lest hva som faktisk står i skolebøkene for 8-9-åringer, om at barna skal lære at kjønn er en følelse og at de kan velge mellom mange alternativer. De samme politikerne som ropte konspirasjonsteori i kommunestyret, Vetle Langedal (H) og varaordfører Mariell Haugli (AP), endrer i sine leserinnlegg ordlyden til en ansvarsfraskrivelse som det er verdt å belyse.

Selv om lærerverket instruerer barn til å lære at de selv kan føle seg som gutt, jente, begge deler, noe midt imellom eller noe helt annet. Så konkluderer Porsanger-politikerne med at de selv føler at skolebøkene forsøker å lære bort noe helt annet.

Altså, Porsanger-politikerne tror på at kjønn er en følelse, samtidig som de bruker sine egne følelser for å tolke skolebøkene til å ikke inneholde det som konkret står der. Foreldre som leser rett ut fra naturfagsboka, mener Langedahl at «leser skoleboka slik fanden leser Bibelen». Det er respektløst å hevde. Det står jo der for alle til å se selv.

Naturfagsbøkene sier at «elevene skal vite at de kan være hva de vil og at det er mange alternativer» når det kommer til kjønn. Og politikerne tolker og føler at dette betyr «det barna lærer er respekt og forståelse for andre mennesker». Dette er helt feil. Er det så vanskelig for politikere å innrømme at innholdet er som det er?

Interesseorganisasjoner er pådriver til endringene

Videre hevder Langedal at det er en konspirasjonsteori at Foreningen Fri har påvirket eller infiltrert lærebøkene med skeiv teori. Men også dette er fakta, hentet direkte fra Foreningen Fris egen årsrapport. På side 24 i rapporten står det «Gjennom 2020 har vi gitt faglige tilbakemeldinger til læremidler fra Cappelen Damm, samt til to læremidler fra Gyldendal». For å toppe det hele er Guro Sibeko tidligere nestleder i Fri, nå forfatter av Aschehougs naturfagbok for 3–4. trinn, som er «verstingen» blant forlagene.

Vil du nå vurdere å beklage deg for foreldre og innbyggere i Porsanger, Langedahl? Du ser med egne øyne at faktagrunnlaget til innbyggerinitiativet som du latterliggjorde er helt reelt. Eller føler du at årsrapporten til Foreningen Fri betyr noe helt annet?

Foreningen Fri var utslagsgivende for at Høyre i 2019 innførte kjønnsidentitet i læreplanen. Kunnskapsminister Sanner (H) turte ikke å stå imot presset etter et leserinnlegg av Foreningen Fri sammen med Redd Barna og Fagforbundet. De skrev i Dagbladet at «vi kan ikke ha en læreplan i 2020 som ikke sikrer elevene god undervisning om (…) kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Konsekvensene er for dramatiske.»

Erkjenn fakta og ta foreldre alvor

Kjære Porsanger-politikere, gitt innholdet i de nye lærebøkene bør dere ta foreldrene på alvor i stedet for å forsøke å bortforklare det. Det formidles vitterlig en ny radikal lære om kjønn i disse bøkene, og da må de dere representerer kunne forvente å bli tatt på alvor når dette oppleves som problematisk.

Foreldrene som signerte på initiativet har helt rett i at lærebøkene ikke inneholder fakta om kjønn.

Ja, noen få sårbare sliter med sin opplevelse av kjønn og identitet, og disse må få rett hjelp. Løsningen er ikke at alle barn skal lære at de kan være hvilket kjønn de vil.

Som bildet viser fra 3-4. trinn naturfag, er synet oppsummert hva barn skal lære at kjønn er – noe valgfritt: «Ivar vil være prinsesse, Randi vil være prins, Mamo er hen. Hvem vil du være?»

Man må kunne være i stand til å utvise omtanke for andre samtidig som man refererer til den materielle verden slik den er. Alle er enige om at alle skal ivaretas i norsk skole, og jeg hadde sett at politikerne hadde vært i stand til å diskutere sak istedenfor å komme med beskyldninger det ikke er hold i.

Det vi er uenig om er hvordan kjønn klassifiseres. I lærebøkene bør biologi klassifisere kjønn, ikke følelser.

De nye lærebøkene er ikke lenger i stand til å gjøre rede for hva som er en gutt, eller hva som er ei jente. Det ser heller ikke Porsanger-politikerne ut til å være i stand til. Begge deler er problematisk.