Spleisen er over. På vegne av alle i Kristent Ressurssenter vil vi, Tone Lise og Truls som er daglig leder og styreleder, takke alle som støttet vår innsamlingsaksjon i juni med hele 1,5 millioner kroner. Det er utrolig oppmuntrende for oss å se deres engasjement og handlekraft.

Det vi merker nå som vi har jobbet med foreldre og advokater og i media, er at staten, direktorater, kommuner, fylkeskommuner, KS Norge, statsstøttede interesseorganisasjoner, politikere og liberale tenketanker roper i sjokk og vantro: “Hvordan våger dere!?”. Når vi påpeker loven og rettigheter, forsøker byråkrati-dyret å vri seg unna, finne hjemler for å fri seg fra sine forpliktelser, til at de kan gjøre som de vil eller skyve ansvaret sidelengs eller oppover. “Udir har sagt…” er mest brukt.

Vi opplever folkevalgte, domsfullmektige og offentlige tjenestepersoner som lar sine følelser, enten for pride eller mot kristne, styre deres handlinger i møte med krav om objektiv behandling og likhet for loven.

Vi opplever uriktige påstander, sinne og frykt fra de som tror vi hater dem eller noen de kjenner, noe vi absolutt ikke gjør. Vi er kalt til å elske vår neste, og det gjør vi hver dag, i bønn for andre og viser respekt for menneskeverdet og frie valg. Men de som legger sin identitet i et flagg, vil føle at der det ikke er plass til pride-flagget, der er det ikke plass til dem selv heller. Det er en feilslutning, og i praksis i debatt blir det til emosjonell utpressing. “Gjør som vi vil, ellers blir vi såret”, akkurat det stopper mange fra å ytre seg og handle etter egen overbevisning. Vår empati blir brukt mot oss selv som et våpen i kulturkrigen.

For støtten gitt fra 3400 personer vil vi konkret på kort sikt kunne hjelpe noen titalls foreldrepar og elever direkte i møte med lov- og rettighetsbrudd. Indirekte vil det trolig hjelpe titusenvis. Vi hjelper allerede så mange vi har kapasitet til å følge opp, og flere blir det etter ferien, da det er pride på skoler og barnehager i august og september mange andre steder. Vi lærer mye, vi og advokatene i dette nybruddsarbeidet som utruster oss.

Mange våger ikke stå opp før de ser andre gjør det først, og enda flere våger ikke stå opp før de ser at seieren er nærmest sikret. Vi trenger alle å be om mer mot.

Hvorfor vi gjør dette

Nettstedet stoppride.no har gitt hundretusener av mennesker, verktøy, argumenter og ressurser, og vi ser at det sprer seg. Folk bruker rett ord på hva pride er (politisk) og hvorfor det er problematisk i skoler og barnehager. Med politisk agenda, seksualisering av barn, ensretting av temaer, press om tilslutning og radikal ideologisk kjønnsforståelse gjør at langt flere er kritisk til pride i skoler og barnehager i år enn i fjor.

Flere foreldre har selv brukt våre ressurser og gått hele veien til statsforvalter, for å få sine rettigheter avvist der. Hvorfor det?

Vår påstand er at byråkrater beskytter byråkrater. De frykter også, de frykter å gi medhold i rettighetene, fordi da kan det bli tolket at de “støtter feil folk” og dermed risikere å falle i status havne under medias vrede. De virker derfor minimalt interessert i foreldre- og elevperspektivet i møte med statsintrodusert pride-tvang i skolene. Disse som ser på foreldrene og elevene som problemet, og er direkte motvillig i deres plikt til å sikre deres rettigheter. Dette er kritisk, men ikke uventet. Men vi skal igjennom det, vi må igjennom.

Vi ønsker ikke primært å jobbe i mot noe, men heller for noe annet. Vårt formål er å formidle en bibelsk virkelighetsforståelse inn i samfunnsdebatten rundt liv, kjønn, ekteskap og seksualitet og løfte fram de kristne verdiene. Problemet er bare at i møte med pride styres folk av frykt og handlingslammelse, nesten ingen gjør noe. Mens byråkratene og staten presser på med mer og mer, uten å forholde seg til lover, regler og nyansering. Det blir ensretting og totalitært. Folk skyves til side og flere har fått nok.

Derfor utfordrer vi spesielt pride, for å vise hvor langt det er gått, hvordan motstand ser ut og slås ned på. Og ikke minst det at pride-flagget og dets verdier i år blir formidlet som verdiene hele skolen er grunnlagt på. Men det er alvorlig feil! Det er de kristne verdiene som er nedfelt i lovene.

Vi står i et slag mellom sekulær og liberal a-moral i møte med kristen tro og moral. De som hevder det ikke finnes rett eller galt, men bare preferanser, de tåler ikke andre som hevder det finnes rett og galt med konsekvenser. Derfor blir det heller ikke galt i deres øyne at lover og rettigheter helst ikke gjelder “slike folk med dårlige holdninger”. Plutselig ser vi folk som lever etter a-moral, moralisere ovenfor moralske folk, og bruker skam som virkemiddel.

Akkurat nå er det der vi er, og det blir bare verre om vi ikke tar fatt. Derfor trengs Kristent Ressurssenter. Vi tar tak der få andre vil eller kan. Vi har flere større prosjekter på gang og bokutgivelser nært publisering, og håper du vil stå med oss. I bønn, i å dele våre budskap og i videre økonomisk støtte så vi kan drifte optimalt neste år også.

På vegne av hele teamet, tusen, tusen hjertelig takk og Gud velsigne deg.

Truls og Tone Lise