Morten Rosenkvist har feil konklusjon på feil premiss og avviker fullstendig fra opplæringens verdigrunnlag, skriver Truls Olufsen-Mehus i sitt debattinnlegg. Les det her:

Direktør i Utdanningsdirektoratet (Udir), Morten Rosenkvist, skriver i Aftenposten at – å markere pride for å lære barn og ungdom om våre grunnleggende verdier er helt i tråd med skolens formål.

(Aftenposten ville ikke ta inn mitt motinnlegg.)

Men dette er feil konklusjon på feil premiss og avviker fullstendig fra opplæringens verdigrunnlag. Fordi skolene skal bygge sin praksis på formålsparagrafen i opplæringlovens verdigrunnlag. Den forteller at “opplæringen bygger på de verdier som samler Norge som samfunn er de felles verdiene som bygger på kristen og humanistisk arv og tradisjon.”

Direktør Rosenkvist må forstå at den kristne arv og tradisjon som også grunnloven vår bygger på er det som samler Norge. Mens pride-flagget som kommuniserer stolthet teknisk sett står i konflikt til kristne verdier, og etisk sett er å følge sine lyster også en motsetning. Så å konkludere med at pride / stolthet representerer kristne verdier som opplæringen bygger på, blir motstridende.

Det er et kristent syn på verdier som altså dannet grunnlaget for Norge som samfunn, og det er derfor vi har et kors i vårt flotte flagg i rødt, hvitt og blått. Det er i motsatt fall ikke et pride-flagg med seks farger som representerer skolenes verdigrunnlag eller prides rådende verdier som samler Norge.

Videre skriver direktør Rosenkvist at – “å markere pride kan ha stor betydning for barn og unges opplevelse av å høre til og bli akseptert, og at alle skal oppleve å være en del av et fellesskap i skole og barnehage”. Premisset er igjen feil, fordi det er ikke slik at pride-flagget er grunnlaget for å bli akseptert og inkludert i skolen.

Hvorfor er bruk av flagg av stor betydning?

På Englands strengeste skole jobber verdens strengeste lærer, Katherine Birbalsingh. Hun forteller at de har hatt stor suksess med å jobbe med trivsel og inkludering av alle barn. De underviser at til tross for at alt ikke er perfekt, så lærer barna at de har kraft i seg selv til å ta aktive valg i eget liv fordi de bor i England. Og alle barna lærer å elske landet de bor i – fordi det er det som forener alle sammen. Uansett etnisitet, kjønn, legning og religion – der lærer alle barna å elske England og de forenes under det engelske flagget.

I Norge, vil også Udir direktør Rosenkvist at barna i skoler og barnehager skal forenes under ett flagg. Bare ikke det norske, men et pride-flagg. Pride-flagget som representerer en politisk markering, og derfor ikke brukes på flaggstenger på Stortinget, det skal altså inn i skoler og barnehager. Det tror jeg mange tenker at er feil, jeg gjør også det.

Videre argumenterer Rosenkvist at bruk av kallenavn knyttet til seksuell orientering og kjønnsidentitet er holdninger som ikke hører hjemme i skolen, derfor trengs pride. Her gjøres nok en kortslutning. Fordi absolutt ingen skal mobbes eller kalles noe nedsettende basert på noe som helst ved seg selv. Og da er vi igjen på det at det norske flagg samler alle barna under sin fane, under felles verdier og til én nasjon.

Tvungen pride i skoler og barnehager vil neppe verken hindre mobbing eller redusere utenforskap, men trolig føre til flere konflikter og mer utenforskap. Fordi pride-flagget er politisk, og politikk splitter. Pride splitter både foreldre og skoleelever. Vi ser det i økende grad i media, og flere undersøkelser i VG, TV2, Norstat og Nettavisen viser at flertallet av nordmenn synes at pride går for langt. Disse signalene må vi ta på alvor.

Så kommer tungen på vektskålen. Direktør Rosenkvist slår neven i bordet og skriver – vi som fagdirektorat påpeker at det ikke stemmer at å markere pride i skolen går imot læreplanverket. Men pride gjør nettopp det, går i mot læreplanverkets overordnede del dersom vi setter stolthet opp mot kristne verdier og pride-flagget opp mot det norske flagget. Hva tjener barnas beste? Jeg er ikke i tvil.

På opplæringslovens overordnede del leser vi at: de kristne verdiene skal prege skolens og lærernes møte med elevene og med hjemmene. Elevens beste skal alltid være et grunnleggende hensyn. Det vil alltid være spenninger mellom ulike interesser og syn. Lærere må derfor bruke sitt profesjonelle skjønn slik at den enkelte ivaretas best mulig i møte med fellesskapet.

Hele avsnittet tilsier at elever skal bli ivaretatt av nestekjærlighet, omsorg, for sin tro, for sitt kjønn og alle andre deler ved seg selv. Her står ingen ting om at pride-flagg er løsningen.

Det er de kristne verdiene, det norske flagg og opplæringslovens overordnede del som er grunnlaget som skal sikre at elever i Norge skal bli ivaretatt og oppleve samhold.

Rosenkvists innlegg bidrar til forverring av situasjonen for både elever, foreldre og lærere. Han peker på pride som det beste svaret for barna, men det er opplæringes verdigrunnlag som sitter på fasiten. Og som direktøren er forpliktet til. Fasiten og direktørens svar er ikke like.