Regjeringen har gitt ordre om å lage en “nasjonal veileder om kjønnsmangfold” basert på anbefalinger i utredningen om et tredje kjønn. Men er det grunnlag for å vedta flere enn to kjønn?
– Ikke-binære mangler juridisk anerkjennelse for sin kjønnsidentitet, og de har dårligere livskvalitet enn øvrig befolkning, sier kultur- og likestillingsministeren. Lubna Jaffery mener at innføring av et tredje kjønn kan bedre livskvaliteten. En del nordmenn lurer nok på hva det betyr å være “ikke-binær” og om det er et nytt kjønn. Den ferske Eurovision-vinneren, Nemo, kom ut som ikke-binær i fjor så la oss se nærmere på dette som omtales som et tredje kjønn.
Hva er en ikke-binær transperson?
Opprinnelig er mennesker født til hankjønn og hunkjønn, og noen svært få av dem kan komme til å oppleve at de er det motsatte kjønn. Eller at de føler de er både gutt og jente. Eller tenker at de er noe i midten. Eller noe helt annet. Dette er definisjonen på trans basert på skeiv teori om kjønnsidentitet, og denne “kunnskapen” formidles til 9-åringer på barneskolen. Ikke-binær er ideen om at et menneske kan oppleve å være noe annet enn, eller begge deler av mann og kvinne.
Dette stammer i følge Store Norske Leksikon fra skeiv teori som legger til grunn at selv om du har et medfødt kjønn så er opplevelsen av å være et annet kjønn noe bare du selv har svaret på, og denne opplevelsen bestemmer kjønnet ditt. Ikke biologien. Du kan derfor være hva som helst.
Slik Eurovision-vinneren Nemo beskriver seg selv til Tv2: Nemo er bare Nemo og verken mann eller kvinne. Der ligger kjernen til problemet med kjønnsidentitet i norsk lovverk og statlige handlingsplaner. På barneskolen lærer 8-9-åringer at de kan være hva de vil: Gutt, jente, noe i midten, begge deler eller noe helt annet. Dette gjelder samtlige lærebøker i naturfag.
Dette er ikke sant eller rett. Derfor er skeiv teori et beskrivende navn.
En ikke-binær person legger til grunn at biologien ved kjønn ikke gjelder dem selv. Man er verken mann eller kvinne fordi man føler seg slik. Men virkeligheten er at de som definerer seg selv, kom til verden som et av de to kjønn det er mulig å bli født som. Fordi kun hankjønn og hunkjønn kan reprodusere seg til til nye han- og hunkjønn.
Kjønn som ikke er fra biologisk opprinnelse, slik som “ikke-binær”, er ikke kjønn. Både evolusjon og skapelse stoppet på to biologiske kjønn. Selv om vi tross alt lever i 2024, så er vi ikke kommet lenger i antall kjønn enn to. La oss se på realiteten om kjønn.
Hvilke kjønn kan et menneske egentlig ha?
Dersom vi spoler tilbake helt til begynnelsen, enten du tror mennesket ble til ved evolusjon eller ved en guddommelig skaper, så peker begge trosretningene på kun to kjønn: hunkjønn og hankjønn. Og per vitenskapelige og teologiske definisjon er begge kjønnene låst og uforanderlige i sin virkelige biologi. Det betyr at mennesker ikke kan være noe annet kjønn enn det kjønnet de ble født som. Dette er fakta, og fakta bryr seg ikke om følelser.
Basert på de to virkelighetsoppfatningene kan vi slå fast følgende:
– Antall kjønn er maksimalt to.
– Skifte av kjønn er ikke fysisk mulig.
– Et tredje kjønn eller flere kjønn, eksisterer ikke.
Riktignok fødes gutter og jenter, 0,018%, årlig med et kjønnsavvik, kalt “disorder of sex development (DSD)”. Tidligere var DSD omtalt som det utdaterte begrepet “intersex”, som betyr mellomkjønn. Intersex til opplysning brukes fortsatt som “i-en” i LHBTQI. Men intersex utgjør altså ikke et tredje kjønn ei er heller ikke et mellomkjønn. Disse menneskene er gutter og jenter med DSD. Så enkelt er det å forstå: To kjønn kan ha medfødte variasjoner.
Den biologiske virkeligheten gjelder enten man vil eller ei
Men det betyr ikke at mennesket er låst fast til å oppføre seg, kle seg, klippe seg eller snakke basert på normer knyttet til kjønnet man er født som. Trange kjønnsroller kan oppstå i motsatt fall. I den andre grøften finner vi problemet med flere enn to kjønn, og vi teller 72 kjønn til nå, der hver nye kjønnsrolle per nye kjønn logisk sett fører til trangere kjønnsroller som gjelder det kjønnet du “praktiserer”.
Opprinnelig gir de to kjønnene vi har oss uendelig mange måter å være mann og kvinne på. Det er like mange måter å være mann og kvinne på sin unike måte som det finnes personer, før ble dette kalt personlighet.
Hvordan man uttrykker kjønn kulturelt eller visuelt, endrer ikke antall kjønn, selv ikke om politikere vedtar nye såkalte kjønnsidentiteter som et tredje juridiske kjønn. Tenk etter på absurditeten av det, har politikere makt til å skape et helt nytt kjønn?
Det endrer heller ikke på virkeligheten dersom noen føler at kjønnet man er født som, “ikke rommer hele seg selv”. England forbyr nå at skoler kan formidle til barn at de kan være født i feil kjønn, men i Norge er det full fart motsatt vei. At en følelse eller opplevelse av at du selv ligner mer på eller søker mer til det motsatte kjønn, ved interesser, visuelt eller kulturelt – så er dette det nærmeste et menneske kommer det motsatte kjønn. At det kan ligne. Men det er altså ikke. Og kan aldri bli. Fordi medfødt kjønn er konstant i hver eneste celle.
Reproduksjon ved historiefortelling
Hvordan skal en ikke-binær person reprodusere seg selv dersom den ikke er mann eller kvinne? Jo, ved historiefortelling. Og det er ved nye skolebøker, sosiale medier og media at unge mennesker får nye ideer om hvem de selv kan være, når kjønn er blitt flytende og valgbart, oppløst fra biologi.
Det er helt i orden å ha følelser og tanker om sitt eget kjønn, og kle og te seg annerledes. Men personlig oppfatning legitimerer ikke at vi skal la artister, aktivister, politikere og media villede barn og befolkning i en ny uvitenskapelig kjønnsforståelse slik det gjøres nå.
Det er på tide å stoppe reproduksjonen av nye kjønn ved sosial smitte i den yngste befolkningen. Første steg er å avvise en tredje juridiske kjønnskategori. Fordi kjønn må registreres etter fakta, ikke følelser.
