Skolen skal være politisk nøytral, men hvert år tvinges barn og elever inn i ideologiske markeringer de ikke har bedt om. Hvorfor godtar vi dette – når selv Stortinget sier nei til prideflagget? 

Det er mange som stiller spørsmål ved hvorfor barnehager og skoler markedsfører pride som en obligatorisk inkluderingsmarkering. Ved første øyekast kan det virke uskyldig – hvem er ikke for kjærlighet og likeverd? Men pride er mer enn fargerike tog og slagord. Det er en politisk kampanje med tydelige mål om å endre både holdninger, normer og lover. Dette er ikke påstand – det er dokumentert både av arrangørene selv og av politiske myndigheter. 

Stortinget sier nei – hvorfor sier skolene ja? 

Stortinget flagger ikke med prideflagget. Årsaken er enkel: pride er definert som en politisk markering. Når landets lovgivende forsamling vurderer pride som et politisk uttrykk – hvorfor pålegges da skoler og barnehager å delta i det? 

Flere pridearrangører og støttespillere, inkludert organisasjonen FRI som eier Oslo Pride og andre regionale Pride-organisasjoner, omtaler pride som politisk kamparena. FRI jobber blant annet for å endre norske lover om kjønn, familie og seksualitet – og har et uttalt mål om å tillate surrogati, flerkoneri og kjøp av sex. De fremmer også skeiv teori, en ideologi der kjønn sees som flytende og uavhengig av kropp, og barn skal lære å føle hvilket kjønn de kan være.

Vil du vite mer om hva barn lærer om kjønn i skolen? Les dokumentasjonen på skeivteori.no. 

Skolen er ikke en politisk kamparena

Norsk lovverk er tydelig: Skolen skal være en politisk og ideologisk nøytral arena, fri for reklame som kan påvirke holdninger og handlinger i skolen. Likevel skjer det stikk motsatte når pride markeres som et obligatorisk tiltak, ofte uten mulighet for fritak eller nyansering. Dette er i strid med både: 

• Opplæringsloven: Skolen skal være trygg, inkluderende og fri for krenkelser. Ideologisk press kan oppleves som ekskluderende av barn med annen overbevisning. 

• Forvaltningsloven: Offentlig ansatte må opptre nøytralt og ikke bruke sin posisjon til å fremme egne ideologiske syn. 

• Kommuneloven: Kommuner har ansvar for å sikre politisk balanse i sine institusjoner. 

Utdanningsdirektoratet har presisert at skolen ikke skal brukes som arena for politisk aktivisme. 

Barna våre er ikke virkemiddel i voksnes kamper 

Når voksne tar eierskap til en politisk kamp, må vi trekke en grense ved å involvere barn. Barn skal ikke brukes som symbolske virkemidler for å fremme en agenda de ikke forstår rekkevidden av. Like lite som vi tvinger dem til å delta i politiske partiers kampanjer, bør vi tvinge dem inn i pridefeiring. 

Flertallet av befolkningen ønsker faktisk ikke pride i barnehager og skoler, viser flere meningsmålinger de siste årene. Det er lov å mene at det finnes andre og bedre måter å lære barn om respekt og mangfold – uten å bruke politiske symboler og markeringer. 

Tiden er inne for å si nei 

Det er ikke ekstremt å si nei til pride i skolen. Det er et rettmessig forsvar av barns rett til å være barn – og av skolens rolle som en nøytral arena for læring, ikke aktivisme. 

📌 Vil du gjøre noe? 
Signer oppropet mot obligatoriske pridemarkeringer i barnehage og skole – og bidra til å bevare skolens nøytralitet. 

Les mer om hva skeiv teori er og hvordan den påvirker skole og barn: www.skeivteori.no 

🎥 Se videoen under: Hva er problemet med pride? 
Kort forklart: Hvorfor pride ikke er en nøytral markering – og hvorfor skolen skal være fri for politisk og ideologisk påvirkning.