I forkant av ett arrangement i Sokndal 1-2 september i år, har en lokal samfunnsdebattant kommet med kritikk av arrangørene. Truls valgte å skrive ett svar i lokalavisa Dalane Tidene for å belyse litt mer hva engasjementet rundt pride og kjønn handler om fra et kristent ståsted. Les hele innlegget under:

Jeg ønsker å svare på innlegget som nylig ble publisert i Dalane Tidene av Tron Løvås med de subjektive verdiene som pride representerer for en del mennesker. Og nettopp der ligger kjernen til mangfoldet som pride-tilhengere ikke ser, nemlig at pride ikke favner om alle: 

• Ikke alle liker naken- og sexfokuserte pride-feiringer eller vulgære uttrykk i bybildet 

• Ikke alle liker politikken som ligger i kjølvannet av pride, med åpning av sexkjøp, surrogati, flere juridiske kjønn og medisinske kjønnsinngrep på mindreårige over hele landet for å nevne noe 

• Ikke alle er enig i menneskesynet til pride-tilhengere, at våre følelser definerer verken vårt kjønn eller vår seksualitet.  

• Ikke alle er enig i moralen til pride-bevegelsen, ved at sex ikke er noe spesielt som er forbeholdt ekteskap mellom en mann og en kvinne.  

Dette må det være rom for å mene, og flere undersøkelser fra 2024 viser at flertallet synes det har gått for langt og blitt for mye pride og kjønnsforvirring. 

Sunn skepsis mot Pride og skeiv teori

Jeg synes det er flott at vi kan ha en åpen debatt om viktige spørsmål som berører både små og store samfunn. Samtidig mener jeg det er viktig å løfte fram at mange i Sokndal og andre bygder opplever en skepsis til at pride og skeiv teori i stadig større grad skal være en del av barnas hverdag, spesielt i skoler og barnehager.  

Ikke bare kristne verdsetter menneskeverdet og frihet fra uønsket påvirkning – det ser vi ved at det fra 1. august ikke lenger er lov å forkynne kristendom i noen fag på skolene. Sekulære aktivister bruker loven for å stoppe forkynnelse i skolen. De samme aktivistene forstår ikke at kristne eller verdikonservative foreldre på lik linje, kan mene at barna også bør slippe radikal påvirkning og spørsmål rundt flytende kjønn og seksualitet i en tidlig alder. Dette nye synet ser jeg på som en form for sekulær forkynnelse.  

Uvitenskapelig om kjønn i lærebøker

Jeg ser derfor med bekymring på at skolebøker og undervisning har begynt å introdusere temaer som flertallige kjønn og seksuelle identiteter til små barn – dokumentert på nettsiden www.skeivteori.no. Mange foreldre er bekymret for at denne utviklingen går for langt og ønsker å verne om barna mot slik uvitenskapelig formidling av kjønnsteori. Jeg mener dette ikke hører hjemme i barnehagen og barneskolen. Ja, faktisk går det an å stille spørsmålstegn om skolen skal ta en slik rolle i det hele tatt.

Jeg kommer til Sokndal blant annet for å holde foredrag om hvordan navigere både offentlig og privat i en kultur som trigges av wokeisme, identitetspolitikk og politisk korrekthet, der kristen tro og praksis begynner å bli ulovlig. Allerede gir dette grunnlag for å bli sosialt utstøtt og tap av karrieremuligheter. Jeg vil bidra til å vise hvordan man kan stå støtt i sin egen overbevisning først og fremst, og gjøre det man har tro for er rett, godt og sant. Det handler ikke om å spre hat eller stenge noen ute. Jeg representerer en voksende bevegelse av bevisste foreldre som ønsker at våre barn skal få lov til å være barn, uten å bli dratt inn i en ideologisk kamp for voksne som de kanskje verken forstår eller bør å ta del i.  

Det er åpenbart at samfunnet må kunne respektere ulike livssyn og dermed at det også må være rom for dem som ønsker å oppdra sine barn etter kristne verdier, tro og praksis. 

Jeg står opp for respekt og menneskeverd for alle mennesker og for den frie vilje vi er skapt med, samtidig som jeg peker på at kristen tro og verdier som det beste utgangspunktet å kunne navigere liv og samfunn etter.  Samtidig mener jeg at dårlige ideer må tåle kritikk, og jeg argumenterer saklig for at å innføre pride og skeiv teori til barn bygger på dårlige ideer. Noen kaller slik kritikk for hat. Noen kaller til og med biologisk syn på kjønn for hat. Men det er det ikke.  

Jeg håper å kunne inspirere de som kommer til å ta i bruk ytringsfriheten sin, og stå opp for det de er for, og vise dem hvilke trender, lover og politiske prosesser som bidrar til at akkurat det kan bli tøft i fremtiden.  

Derfor må vi øve på å si det vi tror og mener er rett og godt nå.