Yoga og mindfulness brukes i dag i mange skoler og barnehager, ofte som avspenning, pustetrening eller stressmestring. Intensjonene er nok gode, men mange foreldre stiller spørsmål til dette, og med god grunn. For å forstå hvorfor temaet skaper reaksjoner, er det nødvendig å kjenne bakgrunnen for yoga og mindfulness, og hvordan det berører både trosfriheten og skolens ansvar for å ivareta elevers og foreldres rettigheter.  

Religiøs opprinnelse 

Yoga stammer helt konkret fra hinduismen, og ordet betyr åk, forening eller binde sammen. Målet i hinduistisk tradisjon er å forenes med det guddommelige. Mindfulness har røtter i buddhismen og er en sentral del av meditasjonspraksisen der. Begge tradisjoner er utviklet som åndelige øvelser for å oppnå indre opplysning – ikke som nøytrale teknikker for helse og velvære. 

Derfor kan ikke yoga eller mindfulness uten videre behandles som religionsnøytrale aktiviteter. Selv om øvelsene i seg selv kan se uskyldige ut, er formålet bak og symbolikken i dem uløselig knyttet til den åndelige tenkningen som ligger til grunn. 

Selv om yoga og mindfulness presenteres som helse- og mestringsverktøy, har de begge en tydelig religiøs opprinnelse. I skolehverdagen kan øvelser som hentes fra yoga, omtales som «avspenning» eller «pusteøvelser», men mange av dem bygger i virkeligheten på religiøs symbolikk og praksis. 

Den historiske og åndelige forankringen helt sentral for å forstå hvorfor yoge i skole og barnehage vekker reaksjoner, og at kristne foreldre med god grunn kan reagere negativt. De kan kreve endring, fritak og sine rettigheter ivaretatt.  

Skolens ansvar for å ivareta rettigheter for elever og foreldre 

Den offentlige skolen skal være politisk nøytral, og forkynnelse er ulovlig. Foreldre og elever har i tillegg rett til fritak fra aktiviteter som strider mot deres tro eller livssyn, jf. opplæringsloven § 14-6.  

På samme måte som det kreves samtykke til å delta i skolegudstjenester i en skole som skal formidle kristne verdier i alle fag, bør det i det minste også kreves samtykke før elever deltar i aktiviteter med religiøs tilknytning – som yoga og mindfulness. 

Det er ikke skolens oppgave å lede barn inn i åndelige eller religiøse praksiser og ritualer, selv om disse blir presentert som vitenskapelig og helsebringende. Alternativer som vanlig uttøying, fysisk aktivitet, stillhet eller naturvandring kan gi samme pedagogiske effekt – uten å bevege seg inn i et åndelig landskap. 

For mange kristne familier handler dette ikke om å mistenkeliggjøre lærere eller skolens intensjoner, men om å verne om barns trosfrihet og trygghet. Når et barn kjenner ubehag eller sier nei til yoga eller mindfulness, bør det møtes med respekt – ikke som trass, men som uttrykk for overbevisning. 

Et åpent samarbeid mellom skole og foreldre vil bidra til økt forståelse, jmf Opplæringsloven §1-3 første og andre avsnitt. Å legge til rette for fritak når dette ønskes, handler om respekt og trosfrihet – verdier som nettopp den norske skolen skal bygge på. Elevene er i tillegg beskyttet mot enhver form for krenkelse, diskriminering og utenforskap av opplæringsloven §12-2 og §12-3. 

Et tydelig skille mellom åndelighet og læring 

I dagens samfunn har yoga og mindfulness fått stor utbredelse i helsevesen, skole, barnehager og fritidstilbud. Mange oppfatter det kanskje som nøytrale verktøy for ro og konsentrasjon. Men den opprinnelige hensikten med yoga og mindfulness er å åpne for åndelig kontakt og opplysning gjennom selvfokus og indre stillhet.  

Dette står i kontrast til kristen forståelse av hvile og fred, som handler om å vende seg utover til Gud – ikke innover i seg selv – for å finne fred, mening og sannhet. Vår vurdering er at yoga og mindfulness bryter med bibelsk praksis og trosforståelse. 

Hva kan foreldre gjøre? 

Foreldre har både rett og ansvar for å ivareta barnas trosfrihet. Dersom barnet ditt møter yoga, mindfulness eller lignende praksiser i skolen eller barnehagen, kan du: 

• Be om innsyn i undervisningsopplegg, planer eller øvelser som brukes og at foreldres interesser tas hensyn til (Opplæringsloven §1-3) 

• Forklare rolig og tydelig at dette strider mot familiens tro og samvittighet som er forankret i Menneskerettighetene (EMK kap 2) at må hensyntas i undervisningen 

• Vis til opplæringsloven §14-6, som slår fast retten til fritak fra aktiviteter. 

• Be om alternativ aktivitet som gir samme læringsmål, men uten åndelig innhold. 

• Oppmuntre barnet til å være trygg på sin overbevisning og vise respekt for andre. 

• Ta kontakt med skolen dersom det oppstår usikkerhet eller press, og be om en åpen samtale for å finne løsninger i forståelse. 

Dette temaet handler ikke om å skape avstand, men om å fremme klarhet, trygghet og gjensidig respekt. Når skolen møter temaet med kunnskap, og foreldre står trygt i sin overbevisning, kan dialogen bygge forståelse, respekt og en skole som ivaretar trosfrihet for alle barn.