Mitt hovedanliggende er det manglende barneperspektivet i den skeive bevegelsen. Skeive interesseorganisasjoner nevner at det rapporteres om «flere tilbakeslag» i Europa. Kanskje noen av tilbakeslagene har sin bakgrunn i den radikale kjønns- og seksualitetsagendaen overfor barn?

«Rosa kompetanse barnehage» er en viktig del av FRIs kursvirksomhet, og de skriver i sin politiske plattform under barnehage og skole at: «FRI mener at barn må gis god informasjon om kjønn og seksualitet fra tidlig alder og møtes med respekt for sin seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk.» Å forutsette at barn i barnehagen har et avklart forhold til sin «seksualitet, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk» er veldig spesielt, for å si det mildt. Det vi derimot vet er at barns suggestibilitet, er større jo yngre man er. «I tidlig barnealder kan vi bli innbilt omtrent hva som helst», skriver Sigmund Karterud, professor i psykiatri ved UiO.
​
Jeg har ved flere anledninger påpekt at FRI og deres nettverksorganisasjoner er uansvarlige i forhold til barneperspektivet. Fordi skeive interesseorganisasjoner og behandlere hevder at barn med kjønnsdysfori ned til 11 år vet best hvem de er og hva som er best for dem, ikke foreldrene. Dessuten hevdes det at disse barna trenger irreversibel behandling for å «skifte kjønn», uten at det ligger til grunn vitenskap for teorien eller praksisen. Dette vil gjøre barn og ungdom sterile i alder 16 år og kan føre til alvorlige og livsvarige bivirkninger. Tankekorset er at de fleste barn med kjønnsdysfori har psykiske lidelser og traumer, og jeg argumenterer for at de skal få rett omsorg og forsvarlig behandling.