
Vi lever i en tid hvor det kan se ut som at voksne uten barn insisterer på at seksualisert innhold er «helt greit» for unge, fordi de liker det selv. Tidligere minister og Venstre-leder, Trine Skei Grande, har selv ikke barn, men flere sex-skandaler bak seg. I Subjekt skriver hun at filmen Spermageddon er “viktig å se” for barn. Grande oppfordrer barn under 12 år til å lyve på alderen sin for å se på kinoforestillingen med hardpornografisk språk og seksualisert innhold. Flere andre unge moralister (tilsynelatende uten barn) ser også ut til å angripe foreldre som ikke vil la sine barn se “Spermageddon”.
Det er på tide å si ifra: Vi må beskytte barna våre mot det voksensamfunnet har begynt å kalle «humor» og «alderstilpasset» pornografi.
I en tid hvor vi burde arbeide for å gi barn en sunn og sann forståelse av kropp, grenser og samliv fremmes det i stedet en spekulativ komedie som reduserer sex til vulgaritet. Spermageddon lærer ikke unge om relasjoner, ansvar eller respekt – den bidrar tvert imot til å forsterke et pornografisk syn på sex.
Barn og unge får dessverre allerede en stor del av sin seksualitetsforståelse fra internett, der pornografi og usunne forbilder preger hverdagen. Der må vi voksne ta ansvar. Vi må snakke sant om sex fra barna begynner å spørre om hvordan de ble til. Dersom barna opplever at vi snakker sant når de spør, vil de fortsette å spørre oss og legge til grunn våre svar i sin forståelse av hva som er normalt og rett.
Grovt seksualisert humor har lenge vært et problem blant unge. Vi vet at ungdom eksponeres for seksuelt innhold sikkert også forkledd som humor via TikTok, memes og digitale plattformer. Så hvorfor velger voksne å forsterke denne ukulturen ved å legitimere det på kino for barn?
Når seksualisert innhold pakkes inn i en komedie, skaper det en holdning hvor seksualitet blir latterliggjort, overdrevet og redusert til en vits. Dette bidrar til en usunn normalisering av grenseoverskridende atferd. Se for deg at barn løper rundt på skolen og siterer filmen “skal knulle deg til du revner!” Skal vi virkelig godta at dette er det beste kulturelle innslaget vi ønsker å gi til barn?
Noen vil hevde at denne kritikken er hysteri eller sensur. La oss være tydelige: Ingen foreslår å forby filmen eller nekte voksne å se den. Poenget er at vi som samfunn har et ansvar for hva vi utsetter barn for. Spermageddon har et innhold som burde vært forbeholdt voksne, men Medietilsynet sviktet med å sette en ansvarlig aldersgrense.
Dette handler ikke om ytringsfrihet, men om anstendighet. Hvorfor skal vi utsette unge for hardpornografisk språk og seksualisert innhold og deretter forvente at de skal utvikle en sunt syn på sex?
23% av 18-årige kvinner forteller at de har opplevd seksuelle overgrep, halvparten av disse er begått av kjæresten. Vil ikke Spermageddon nettopp bidra til å opprettholde denne skadelige ukulturen?
Det enkleste er å trekke på skuldrene og si: «Det er jo bare en komedie, slapp av!» Men dette er stemmen til en generasjon voksne som har gitt opp ansvaret sitt.
Det er på tide å våkne. Å beskytte barn mot skadelig innhold er ikke en overreaksjon, det er vårt ansvar. Noen har forlatt vaktposten, men vi kan fortsatt returnere. La oss legge fra oss egoismen og skammen og begynne å bry oss om barna igjen.
Når myndighetene svikter, er det vi foreldre som må ta stafettpinnen. Skal vi stå på sidelinjen mens en seksualisert ukultur normaliseres for barna våre – eller skal vi si klart og tydelig ifra? Valget er vårt. Og ansvaret hviler på oss.