Skolen skal være politisk nøytral, men hvert år tvinges barn og elever inn i ideologiske markeringer de ikke har bedt om. Hvorfor godtar vi dette – når selv Stortinget sier nei til Pride-flagget? 

Det er mange som stiller spørsmål ved hvorfor barnehager og skoler markedsfører Pride som en obligatorisk inkluderingsmarkering. Ved første øyekast kan det virke uskyldig – hvem er ikke for kjærlighet og likeverd? Men Pride er mer enn fargerike tog og slagord. Det er en politisk kampanje med tydelige mål om å endre både holdninger, normer og lover. Dette er ikke påstand – det er dokumentert både av arrangørene selv og av politiske myndigheter. 

Stortinget sier nei – hvorfor sier skolene ja? 

Stortinget flagger ikke med Pride-flagget. Årsaken er enkel: Pride er definert som en politisk markering. Når landets lovgivende forsamling vurderer Pride som et politisk uttrykk – hvorfor pålegges da skoler og barnehager å delta i det? 

Flere pride-arrangører og støttespillere, inkludert organisasjonen FRI som eier Oslo Pride og andre regionale pride-organisasjoner, omtaler pride som politisk kamparena. FRI jobber blant annet for å endre norske lover om kjønn, familie og seksualitet – og har et uttalt mål om å tillate surrogati, flerkoneri og kjøp av sex. De fremmer også skeiv teori, en ideologi der kjønn sees som flytende og uavhengig av kropp, og barn skal lære å føle hvilket kjønn de kan være.

Vil du vite mer om hva barn lærer om kjønn i skolen? Les dokumentasjonen på skeivteori.no. 

Skolen er ikke en politisk kamparena

Norsk lovverk er tydelig: Skolen skal være en politisk og ideologisk nøytral arena, fri for reklame som kan påvirke holdninger og handlinger i skolen. Likevel skjer det stikk motsatte når Pride markeres som et obligatorisk tiltak, ofte uten mulighet for fritak eller nyansering. Dette er i strid med både: 

• Opplæringsloven: Skolen skal være trygg, inkluderende og fri for krenkelser. Ideologisk press kan oppleves som ekskluderende av barn med annen overbevisning. 

• Forvaltningsloven: Offentlig ansatte må opptre nøytralt og ikke bruke sin posisjon til å fremme egne ideologiske syn. 

• Kommuneloven: Kommuner har ansvar for å sikre politisk balanse i sine institusjoner. 

Utdanningsdirektoratet har presisert at skolen ikke skal brukes som arena for politisk aktivisme. 

Barna våre er ikke virkemiddel i voksnes kamper 

Når voksne tar eierskap til en politisk kamp, må vi trekke en grense ved å involvere barn. Barn skal ikke brukes som symbolske virkemidler for å fremme en agenda de ikke forstår rekkevidden av. Like lite som vi tvinger dem til å delta i politiske partiers kampanjer, bør vi tvinge dem inn i Pride-feiring. 

Flertallet av befolkningen ønsker faktisk ikke Pride i barnehager og skoler, viser flere meningsmålinger de siste årene. Det er lov å mene at det finnes andre og bedre måter å lære barn om respekt og mangfold – uten å bruke politiske symboler og markeringer. 

Tiden er inne for å si nei 

Det er ikke ekstremt å si nei til Pride i skolen. Det er et rettmessig forsvar av barns rett til å være barn – og av skolens rolle som en nøytral arena for læring, ikke aktivisme. 

📌 Vil du gjøre noe? 
Signer oppropet mot obligatoriske Pride-markeringer i barnehage og skole – og bidra til å bevare skolens nøytralitet. 

Les mer om hva skeiv teori er og hvordan den påvirker skole og barn: www.skeivteori.no 

🎥 Se videoen under: Hva er problemet med Pride? 
Kort forklart: Hvorfor Pride ikke er en nøytral markering – og hvorfor skolen skal være fri for politisk og ideologisk påvirkning.