Kristent Ressurssenter (KRS) ønsker med dette å gi sitt høringsinnspill til representantforslag 156 S (2023–2024). Forslaget berører flere grunnleggende spørsmål knyttet til skolens og helsestasjonens håndtering av temaer som kjønn og kjønnsidentitet, temaer som har blitt stadig mer aktuelle og omdiskuterte i dagens samfunn.
Som et ressurssenter som arbeider med et kristent verdigrunnlag, er vi opptatt av beslutninger som påvirker barn og unge, særlig når det gjelder komplekse og sensitive spørsmål som kjønn og identitet. Vår overordnede bekymring er at dagens praksis og retningslinjer ikke tar tilstrekkelig hensyn til de potensielle langsiktige konsekvensene av sosial transisjon blant mindreårige (endre navn, pronomen og leve som det motsatte kjønn), og at de nåværende pedagogiske tilnærmingene i skolen kan føre til en ensidig og ubalansert forståelse av kjønn.
I dette høringsinnspillet vil vi fremheve tre hovedpunkter som vi mener er avgjørende for å sikre at våre barn og unge får den omsorgen, støtten og undervisningen de trenger for å utvikle seg på en sunn og helhetlig måte. Vi ønsker å bidra til en konstruktiv debatt og beslutningsprosess ved å belyse konsekvensene av sosial transisjon, behovet for en balansert og faglig solid undervisning om kjønn, samt nødvendigheten av å sikre at utdanningssystemets kurs og opplæringstilbud er forankret i vitenskapelig kunnskap.
KRS stiller seg bak forslagene som oppfordrer til en revisjon av de nasjonale retningslinjene for helsestasjon og skolehelsetjenesten. Vi er dypt bekymret for at dagens praksis, slik den er beskrevet i retningslinjene, ikke tar høyde for risikoen som sosial transisjon av mindreårige innebærer. Det å tillate mindreårige å skifte navn og pronomen uten grundige vurderinger kan føre til irreversible konsekvenser som barn senere i livet kan komme til å angre på.
De nåværende nasjonale retningslinjene i Norge oppfordrer helsestasjon- og skolehelsetjenesten til å spørre barn hvordan de ønsker å bli tiltalt, og deretter tilpasse kommunikasjonen etter barnas ønsker. Dette presenteres som et selvfølgelig faktum, uten at det er gjort rede for hvilke konsekvenser dette har for barnet og omgivelsene (foreldre, lærere og medelever).
I kontrast har Storbritannia vedtatt en mer forsiktig tilnærming til sosial transisjon av mindreårige. Den britiske retningslinjen, publisert av Department for Education, tydeliggjør at sosial transisjon ikke er en nøytral handling, men snarere en aktiv intervensjon som potensielt kan ha betydelige og varige psykologiske effekter på barnet. Hovedregelen i den britiske retningslinjen er at barn ikke skal transisjonere sosialt, og at dette bør kun tillates i helt spesielle tilfeller hvor det er gjort en grundig vurdering i forkant.
For at sosial transisjon skal vurderes, må flere faktorer nøye vurderes, inkludert barnets alder, foreldrenes samtykke, eventuelle kliniske vurderinger, varighet og konsistens i barnets ønske, samt innvirkningen på andre elever. Det vektlegges at skolen og helsetjenesten må sikre at beslutninger tas med barnets beste i fokus, og at det ikke tas forhastede avgjørelser.
Videre påpeker retningslinjen at selv om en skole skulle godkjenne bruk av et nytt navn eller nye pronomen for et barn, er det ikke en forventning om at alle lærere eller elever nødvendigvis må bruke disse. Dette gjelder spesielt i tilfeller hvor det kan være konflikt med beskyttede religiøse eller andre personlige overbevisninger. Lærere og elever som av religiøse eller andre legitime grunner ikke ønsker å bruke det nye navnet eller pronomenene, skal ikke tvinges til dette. I slike tilfeller bør skolen søke alternative løsninger, som å bruke fornavn uten pronomen, for å respektere alle parters rettigheter og overbevisninger.
I lys av dette mener vi at de norske retningslinjene bør revideres for å inkludere en lignende forsiktig tilnærming som den britiske. Dette vil sikre at eventuelle beslutninger om sosial transisjon av barn tas på et grundig og informert grunnlag, med full involvering av foreldre og andre relevante aktører, og alltid med barnets beste i fokus.
Forslag 2 i representantforslaget søker å sikre at undervisningen i skolen om kjønn og kjønnsidentitet er faglig forsvarlig og gir rom for refleksjon. KRS støtter intensjonen bak dette, men vi mener at utfordringen i stor grad ligger i hvordan læreplanen blir tolket og implementert i lærebøkene. Verdialliansen har skrevet en utførlig artikkel om denne tematikken, og her påpekes det at læreplanen for grunnskolen og videregående skole nevner kun begrepet “kjønnsidentitet” én gang i et kompetansemål etter 4. trinn i småskolen. Her står det følgende: «Eleven skal kunne samtale om likheter og ulikheter mellom kjønnene, om kjønnsidentitet og om menneskets reproduksjon». Her er begrepet presentert i en kontekst som oppmuntrer til refleksjon, ikke som en ferdigdefinert sannhet. Likevel har enkelte aktører, spesielt Foreningen FRI, fått betydelig innflytelse på hvordan dette begrepet presenteres i norske skolebøker.
FRI har i samarbeid med ulike forlag påvirket utformingen av skolebøker, noe som har resultert i en overdreven vektlegging av begreper som “kjønnsmangfold”, «født i feil kropp», “flytende kjønn” og “ikke-binær” – konsepter som går langt utover det som er spesifisert i læreplanen. Dette har ført til at skolebøkene presenterer en ensidig forståelse av kjønn som fremstår som vitenskapelige sannheter, uten at de åpner for kritisk refleksjon eller diskusjon. Resultatet er en undervisning som ikke nødvendigvis støtter opp om elevenes evne til kritisk tenkning, men snarere leverer ferdigdefinerte ideer som alle forventes å akseptere.
Dette er spesielt bekymringsfullt fordi det ikke lenger finnes en godkjenningsordning for skolebøker, noe som gir forlagene stor frihet til å inkludere innhold som ikke samsvarer med læreplanens intensjoner. Dette har skapt en ubalanse i undervisningen om kjønn og kjønnsidentitet, og har potensielt ført til at mange elever blir utsatt for et snevert og ideologisk drevet perspektiv.
KRS mener at det bør legges større vekt på korrekt tolkning og implementering av læreplanen, slik at undervisningen om kjønn og kjønnsidentitet forblir balansert og reflekterende. Det er viktig at undervisningen bygger på vitenskap og at den fremmer kritisk tenkning, snarere enn å presentere ensidige ideologiske narrativer.
Vi støtter forslaget om å erstatte Rosa Kompetanse-kursene, som i dag brukes i skoler og barnehager, med kurs utviklet av offentlige institusjoner. KRS er dypt bekymret over den innflytelsen Foreningen FRI har fått på utdanningssystemet gjennom sine kurs og undervisningsopplegg. Dagens Rosa Kompetanse-kurs fremmer en ideologisk tilnærming til kjønn og kjønnsidentitet som mangler solid vitenskapelig forankring og som kan føre til forvirring og usikkerhet blant barn.
Eksempler fra barnehager viser hvordan barn så unge som tre år har blitt fortalt at de kan velge hvilket kjønn de vil være. Dette har ført til tilfeller der barn begynner å insistere på at de tilhører et annet kjønn uten at de har den kognitive modenheten til å forstå hva dette egentlig innebærer. Slike situasjoner illustrerer hvordan ideologisk drevet undervisning kan påvirke barn i en sårbar alder, uten at det tas tilstrekkelig hensyn til barnets beste eller utviklingsstadium.
Videre har det blitt reist betydelige spørsmål om legitimiteten til FRIs undervisningsmetoder. I flere tilfeller har det vist seg at FRIs tilnærming til kjønnsmangfold og kjønnsidentitet ikke tar høyde for de komplekse vitenskapelige realitetene knyttet til disse temaene. I stedet fremmes det en ensidig forståelse av kjønn som flytende og valgfritt, noe som strider mot biologisk vitenskap og kan føre til forvirring og bekymring blant både barn og foreldre. Stadig flere peker nå på at FRIs innflytelse i skolen bør begrenses, nettopp fordi deres tilnærming kan bidra til å skape mer forvirring enn klarhet hos unge mennesker.
Det er også bekymringsfullt at FRI har fått så stor innflytelse på undervisningen uten at det finnes en godkjenningsordning for kursene deres. Dette har ført til en situasjon hvor FRI kan formidle sine ideologiske perspektiver uten nødvendigvis å være forankret i vitenskapelig kunnskap eller i bredt aksepterte pedagogiske prinsipper.
KRS mener det er avgjørende at undervisningen som gis til lærere og barnehageansatte bygger på en vitenskapelig fundert forståelse av kjønn og kjønnsidentitet, og at den er balansert slik at den gir rom for ulike perspektiver, inkludert kristne verdier. Vi støtter derfor en erstatning av Rosa Kompetanse-kursene med kurs utviklet av offentlige institusjoner som kan sikre at undervisningen er faglig solid, balansert og tilpasset barnas utviklingsnivå.
Kristent Ressurssenter oppfordrer Stortinget til å vedta representantforslag 156 S. Gjennom en revisjon av retningslinjene for helsestasjon og skolehelsetjenesten, en korrekt tolkning og implementering av læreplanen, samt en erstatning av ideologisk pregede kurs som Rosa Kompetanse, kan vi sikre at barna våre får den omsorgen og undervisningen de fortjener. Det er viktig at de beslutningene som tas er basert på grundig kunnskap, ansvarlighet og en respekt for de kristne verdiene som har vært en grunnpilar i det norske samfunn.
På vegne av Kristent Ressurssenter
Marianne Brattgjerd
Faglig leder, helse og forskning
