Peter Risholm skriver sammen med Helén Rosvold Andersen fra Foreldre.net i Subjekt om feilformidling om kjønn i norskel lærebøker. Les innlegget her:

Lederen i Stortingets familie- og kulturkomité, Grunde Almeland (V), blir «skremt» av foreldre som mener at kjønn er biologisk bestemt. Nå har vi i stedet fått en rekke lærebøker som forteller barna våre at kjønn er noe man «føler».

Stortingsrepresentant Grunde Almeland (V) blir «skremt» av oss foreldre som mener at skolen skal klassifisere kjønn biologisk, og ikke som følelser. Det sa han selv i på NRK-programmet Politisk kvarter 15. desember.

Vi synes på vår side at det er mer bekymringsfullt med at lederen i Stortingets familie- og kulturkomité ikke kan redegjøre for hva kjønn er.

Dette viser hvor viktig det er at vi i skolen formidler en sann fortelling om kjønn.

Alle er enige om at elever som strever med sin opplevelse av eget kjønn skal ivaretas. Det vi er uenige om er hvordan kjønn skal klassifiseres.

Dette lærer vi barna våre

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Synnøve Skaar (AP), sier i samme program at det ikke står i læreplanen at barn skal velge kjønn. Det har hun rett i, men virker å være uinformert om hva som står i de nye lærebøkene.

At kjønn er basert på følelser istedenfor en biologisk realitet, går igjen i de nye lærebøkene. I naturfagsboken «Solaris» fra Aschehoug blir elever i tredje og fjerde klasse bedt om å tenke over hvordan man føler seg som gutt, jente, ingenting eller alt – da underforstått at kjønn er en følelse. Dette går igjen i «Samfunnsfag 4» fra Cappelen-Damm, der vi blir presentert for en karakter som ikke vet om den er gutt eller jente.

I Gyldendals naturfagsbok, «Refleks 4», fremstilles intersex som en tredje kjønnskategori. Det er det ikke. Dette er svært sjeldne kjønnsspesifikke medisinske diagnoser.

Samme bok forteller elevene at det kan være vanskelig å finne ut hvilket kjønn du er fordi du ikke føler deg som ditt biologiske kjønn, at det finnes et mangfold av kjønn blant mennesker, og at kjønn bestemmes av identitet og arv. Denne fremstillingen av kjønn er i beste fall forvirrende.

Kjønn er biologisk bestemt

Vi i Foreldre.net mener at når det undervises om kjønn, så må undervisningen være forankret i biologien. Kjønn er en biologisk mekanisme for reproduksjon, og vi er alle hann eller hunn. At det med hensyn til elevenes alder formidles at det finnes mennesker med kjønnsdysfori, kan man selvsagt gjøre, men å fortelle barn at du blir tildelt kjønn ved fødsel, eller at kjønnet du blir tildelt kan være feil fordi legen ikke vet hva du føler deg som, henger ikke på greip.

Grunde Almeland hevder også at barn ikke blir «kjønnsforvirret» av å lære om kjønn som mangfoldige følelser. Men dette vet han ikke. Og de senere år har det vært en enorm vekst av barn og unge som definerer seg som trans, og som også søker behandling – uten at vi vet hvorfor. Andelen barn og unge som angrer på irreversible operasjoner er også sterkt økende. Det er derfor bekymringsverdig at lærebøker ukritisk fremmer en forståelse om kjønnsbytte som uproblematisk – helt uten eksempler på personer som angrer sin medisinske behandling.

En undervisning som tilsidesetter biologi som definerende for kjønnstilhørighet, underkommuniserer de fysiologiske forskjellene på jenter og gutter, og kvinner og menn. En slik tilsidesetting av biologien er med på å utviske de nødvendige skillene mellom kjønnene, som for eksempel gjør at menn ikke bør inkluderes i kvinneidrett. Vi må ta hensyn til at kjønn er materielt hvis jenter skal få utfolde seg på samme måte som gutter.

Utfordre stereotyper, anerkjenn biologi

Samtidig som vi utfordrer kjønnsroller og stereotypier, må vi anerkjenne biologien. For at skillet mellom kjønnene ikke skal være til hinder, så må det også ivaretas.

Derfor vil vi stille Grunde Almeland og Synnøve Skaar følgende spørsmål:

Hvis vi er enige om at mann og kvinne er to egenartede kategorier: Hvilke fysiologiske forskjeller eller objektive kriterier, om noen, er det som bestemmer om du havner i den ene eller den andre kategorien?