Stadig flere foreldre opplever at barna blir eksponert for undervisning om kjønn og identitet som bygger på ideologiske føringer snarere enn biologisk virkelighet. Allerede i barnehagen introduseres begreper som «kjønnsidentitet» og «kjønnsmangfold», og i skolen får mange barn høre at kjønn er noe man kan «føle» eller «velge». Dette skaper uro – og med god grunn.
Små barn er i utvikling. De formes av tydelige rammer, kroppslige erfaringer og voksen respons. Når de får høre at kropp og kjønn ikke nødvendigvis henger sammen, blir grunnleggende trygghet svekket, en farlig tvil kan oppstå. I stedet for å støtte barn i å utvikle trygghet i sin kropp og identitet, risikerer man å påføre dem unødig usikkerhet.
Å lære barn at kjønn er flytende, er ikke et nøytralt grep – det er en ideologisk påstand som mangler både biologisk, teologisk og psykologisk forankring!
Et menneskes kjønn er knyttet til biologisk virkelighet – ikke til tanker eller opplevelser. Selv om noen i pubertet eller ungdomstid kan kjenne på usikkerhet knyttet til kropp og identitet, betyr ikke det at kjønn er flytende eller valgfritt. Fagfellevurderte studier, statistikk og erfaring viser at barn og unge i de aller fleste tilfeller finner trygghet og balanse når de får støtte til å akseptere kroppen og kjønnstilhørigheten de er født med. De vokser av seg “dysfori” i løpet av puberteten, om man ikke iverksetter medisinsk behandling.
I den britiske Cass-rapporten (2024) kom det tydelig frem at behandlingstilbud for unge med kjønnsdysfori har vært preget av svak faglighet, ensidighet og ideologisk påvirkning. Rapporten advarer mot å bekrefte barns forvirring uten grundig vurdering, og anbefaler et tydeligere fokus på psykososiale årsaker og helhetlig støtte.
«Den kliniske tilnærmingen har vært preget av svakheter i systematikk, dokumentasjon og kunnskapsgrunnlag. Barn og unge trenger trygghet, ikke bekreftelse av identitetsforvirring.»
– Dr. Hilary Cass, The Cass Review
Undervisning om kjønn skjer i økende grad uten at foreldre blir informert. I noen tilfeller brukes barnebøker og læremidler som hevder at «en gutt kan ha jentetiss», eller at det finnes «mange ulike kjønn å velge mellom». Og det er svært kritikkverdig at nesten alle skolebøker i naturfag og samfunnsfag fra 3. klasse formidler at “bare en person vet hvilket kjønn de er, og det er du selv”. Slike budskap vil virke forvirrende og kan være skadelig for barn som ennå ikke har utviklet evne til å forstå komplekse begreper, som kan resultere i alvorlige eksperimentelle og irreversible inngrep.
Foreldre har rett til å vite hva barna lærer – og til å sette grenser. Opplæringsloven understreker at undervisning skal være objektiv og respektere foreldres tro og overbevisning. Når ideologisk kjønnsteori presenteres som fakta, brytes dette prinsippet. Foreldreretten og barneloven skal sikre at barns beste og foreldrenes filosofiske og religiøse overbevisning skal ligge til grunn for undervisningen.
Denne utviklingen handler ikke bare om skole og undervisning – det handler om hvilket menneskesyn vi formidler til barna våre. Når vi oppløser sammenhengen mellom kropp og virkelighet, og går fra personlighet og interesser til identitet, svekker vi barns mulighet til å forstå seg selv og finne ro i den de er.
Se mer av funn i skolebøker på vår nettside: www.skeivteori.no
Å stå for sannhet er ikke et angrep på noen – det er en beskyttelse av barnets integritet og utvikling. Derfor trenger vi en ny, ærlig samtale om hva som faktisk tjener barnas beste. En samtale der biologi får tale sant, og der barn får vokse opp i sannhet og kjærlighet – ikke i ideologisk eksperimentering.
Sannhet og kjærlighet må ikke stå i motsetning. De må gå hånd i hånd, og voksne må ta ansvar og stå opp for dette på en tydeligmåte – for barnas skyld. Det skaper tillitt og trygghet.
