Det har nylig kommet frem at Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) skal bruke flere millioner kroner på et prosjekt der atferdsdesign er en av metodene. Målet er å påvirke offentlige ansattes forståelse av kjønn og kjønnsmangfold.
I kontrakten omtales bruk av psykologiske mekanismer for å utløse ønsket atferd. Atferdsdesign beskrives som en metodisk tilnærming i prosjektet. Dette handler ikke bare om informasjon, men om å påvirke valg og praksis– noe som reiser spørsmål om hvor grensen går mellom kompetanseheving og styrt holdningsendring.
For kort tid siden ble en NOU om lave fødselstall lagt frem – Politikk for nye generasjoner. I kapittel 51 står det at det i liberale demokratier som det norske anses som illegitimt at staten forsøker å påvirke borgerne gjennom holdningskampanjer i store livsspørsmål, som for eksempel ønsket om å få flere barn.
Utvalget peker altså på at det ikke anses legitimt å bruke holdningspåvirkning for å endre befolkningens syn i slike spørsmål. Samtidig brukes atferdsdesign og psykologiske virkemidler i et prosjekt knyttet til kjønn og kjønnsidentitet.
Når temaet berører barn og unge, blir spørsmålet om metode og legitimitet særlig alvorlig.
UKOM-rapporten som kom for to år siden, omtaler pubertetsblokkere, hormonell behandling og kirurgi for barn og unge som behandling med svakt kunnskapsgrunnlag og karakter av utprøvende praksis. Rapporten understreker behovet for større forsiktighet og bedre kunnskapsgrunnlag.
Samtidig har det de siste årene kommet en rekke mediesaker om personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling og senere uttrykker at de angrer. Flere forteller om psykiske utfordringer, traumer eller underliggende forhold som ikke ble tilstrekkelig utredet før medisinsk behandling ble igangsatt.
Når irreversible inngrep er en realitet, og kunnskapsgrunnlaget omtales som svakt, blir spørsmålet om statlig påvirkning ekstra viktig.
Prosjektet må også ses i lys av regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold 2023–2026. Her fremgår det at hensynet til kjønns- og seksualitetsmangfold skal ivaretas i arbeidet for likeverdige offentlige tjenester. Tiltakene omfatter blant annet kompetanseheving i offentlig sektor, skole og digitale plattformer.
Dette inngår i en bredere statlig satsing på kjønns- og seksualitetsmangfold.
Når staten selv slår fast at holdningspåvirkning i store livsspørsmål er illegitimt, men samtidig bruker atferdsdesign for å påvirke forståelsen av kjønn, reises det et spørsmål om konsekvens og legitimitet.
Se hele gjennomgangen under 👇
Dokumentene, NOU-en og prosjektets bakgrunn forklares grundigere i videoen.
