Mange vokser i dag opp med en forståelse av at seksuell orientering er noe fastlåst og uforanderlig – tett knyttet til egen selvopplevelse og følelser. Denne måten å tenke på preger mye av samtalen i vår tid, og gir ofte lite rom for å snakke om endring, modning og livsvalg over tid. Samtidig finnes det erfaringer som ikke uten videre passer inn i dette bildet.
En av disse erfaringene finner vi i historien til Tove og Bjørn Refstad. Tove levde i flere lesbiske samboerforhold, og Bjørn hadde en mannlig kjæreste. Begge var aktive i homomiljøet i Oslo. Men noe skjedde da de ble kristne.
– «Ingen forsøkte å omvende oss. Heller ikke vendte vi oss til Gud for å bli fri fra homoseksualitet. Det bare skjedde helt naturlig på grunn av det nye livet vi fikk på innsiden. Det kan ikke forklares – det må oppleves», understreker Tove (79) og Bjørn (75) Refstad.
– «Da vi tok imot frelsen, ble vi helt nye skapninger. Det gamle var borte, og alt ble nytt.»
Når de selv forteller om veien de har gått, peker de ikke på mennesker, metoder eller terapi som årsak til endringen. Det de beskriver, er et personlig møte med Jesus – et møte som fikk virke dypt i dem og ga en ny forståelse av hvem de var.
For Tove og Bjørn ble møtet med kristen tro starten på en indre forandring som handlet om mer enn ytre livsvalg. Over tid fikk Guds ord forme både tankene deres og måten de så seg selv på, og pekte mot en ny retning for livet videre.
– «Da Guds ord fikk gjøre sin virkning i våre liv, kom alt på plass. Vi fikk en ny identitet», forteller Tove.
Forandringen ble ikke opplevd som noe som ble presset frem utenfra, men noe som fikk vokse frem innenfra, i sitt eget tempo. I intervjuet i Dagen har Bjørn Refstad gitt uttrykk for at han savnet en tydeligere motvekt til budskapet om at mennesker bare skal akseptere seg selv slik de er.
For Bjørns del betydde det at han trengte tid før han var klar for ekteskap. Erfaringer fra familie og relasjoner hadde satt dype spor, og behovet for heling og trygghet fikk lov til å ta den tiden det trengte.
– «Guds ord hadde bearbeidet meg og gjort meg klar til å bli en ektemann og en familiemann. På bibelskolen opplevde jeg at sannheten om hvem Gud sier at jeg er, overskygget de vonde erfaringene», forteller Bjørn.
I dag har de vært gift i over 35 år.
Både Tove og Bjørn har vært åpne om en livsbakgrunn preget av tap, ensomhet og brutte relasjoner. Erfaringene de bærer med seg har satt spor, slik de gjør i mange menneskers liv. Fortellingen deres minner oss om hvor tett det indre livet ofte henger sammen med det vi har opplevd – særlig i møte med relasjoner, tilhørighet og selvforståelse.
Dette er også godt kjent innen psykologi og relasjonsforståelse. Forskning på tilknytning og utvikling viser hvordan tidlige erfaringer, som tap, relasjonelle brudd og emosjonell utrygghet, kan påvirke hvordan mennesker forstår både seg selv og andre, og hvordan nærhet og identitet formes over tid.
Det betyr ikke at alle mennesker med homofile følelser deler samme bakgrunn eller livshistorie. Menneskers erfaringer er ulike. Samtidig utfordrer slike livsfortellinger forestillingen om at seksuell identitet alltid er entydig, medfødt og helt uavhengig av livserfaringer.
Historier som denne får ikke alltid stor plass i offentligheten. De kan vekke motstand nettopp fordi de utfordrer rådende forestillinger om identitet, livsvalg og hva som regnes som uforanderlig. Samtidig vitner de om noe grunnleggende: at mennesker tar reelle og ansvarlige valg, og at liv kan forandres på måter som ikke passer inn i samtidens fortellinger.
Erfaringene til Tove og Bjørn Refstad peker mot en forståelse der identitet ikke reduseres til følelser alene, og der mennesket ikke er fastlåst til én gitt livsvei. De forteller om et møte med Jesus Kristus som fikk konsekvenser for hvordan de forsto seg selv, sine relasjoner og sine valg videre i livet – ikke gjennom press, men gjennom en indre overbevisning og frivillig respons.
Når slike vitnesbyrd får komme til orde, utfordrer de påstanden om at seksuell orientering er medfødt og uforanderlig for alle. De minner oss om at sann identitet ikke bare springer ut av selvopplevelse, men kan formes og fornyes i møte med sannheten om hvem Gud sier at mennesket er. En slik samtale gir rom for både ansvar og håp – også i møte med spørsmål som berører dypt og vekker sterke følelser.
Denne saken bygger på et intervju publisert åpent i avisen CNE News, etter opprinnelse i avisen Dagen.
