Marianne fikk inn en spennende tekst om kjønn i lys av det kristne verdensbildet i Vårt Land og Dagen. Du kan også lese innlegget her:

Det pågår nå en debatt om hvorvidt såkalte «ikke-binære» personer bør kunne ordineres til prester i Den norske kirke. Det har vært flere interessante bidrag i debatten, men de synes kun å berøre overflaten av tematikken. Jeg savner en dypere utforskning som ser nåtidens kjønnsforvirring i lys av kristendommens idegrunnlag. Her er mitt bidrag til samtalen.

Psykologisk smitte

I de siste tiårene har vi sett en betydelig økning i antall personer som ikke identifiserer seg med sitt biologiske kjønn. Mikael Landén (professor ved Göteborgs universitet) peker i en artikkel på at økningen kan skyldes det han kaller kulturbunden psykologisk smitte. Kort fortalt handler det om ideer som «smitter» eller sprer seg mellom mennesker.

Hvilke ideer er det snakk om?

Det dreier seg om forestillingen om at man kan være «født i feil kropp» og at man kan «velge sitt eget kjønn». Dette bringer oss til kjernen av debatten; nemlig hvilket idegrunnlag man anvender for å forstå virkeligheten. Her beveger vi oss inn i filosofiens og teologiens overlappende domener.

Hva er virkelighet? Og hvordan kan vi oppnå kunnskap om den?

Svar i Bibelen

Bibelen tilbyr svar på disse spørsmålene. Gud har skapt en ordnet verden hvor alt har et formål. Han skapte mennesket i sitt bilde, som mann og kvinne, med et formål om å leve i tråd med sannheten om vår skapte natur. I 1. Mos. 1,31 leser vi at Gud så alt han hadde skapt, og konkluderte med at det var overmåte godt.

Bibelen forteller også at Gud ga Adam oppdraget med å navngi alt levende på jorden. Dette oppdraget ga han til mennesket fordi vi er den eneste skapningen med et rasjonelt intellekt. Det er her vi blant annet ligner Gud, som er den evige Logos (rasjonalitet/fornuft).

Mennesket ble skapt med evnen til å gjenkjenne sannhet og til å forstå en tings «natur». Gjennom våre sanser danner vi oss en helhetlig erfaring av hva en ting er. Vi kan erkjenne hva et tre er, hva et menneske er, og forskjellen på en kvinne og en mann.

Formål

Vi har også evnen til å gjenkjenne formålet som ligger iboende i en ting. En eikenøtt har til formål å utvikle seg til å bli et stort og flott eiketre. Vi kan si at eikenøtten har et potensial som blir aktualisert under de rette betingelsene. I filosofiens verden betegnes dette som telos (formålsrettethet), og er et utrykk for «det gode».

Tilsvarende har et lite jentebarn til formål å vokse opp og blomstre til å bli en moden kvinne. Hun er skapt med et rasjonelt intellekt, hvis formål er å leve i samsvar med «det gode og «det sanne». Hun er altså blitt skapt med noen iboende potensialer som vil bringe henne til «full blomst» (eudaimonia), og det er derfor godt for henne å leve i samsvar med sine iboende egenskaper.

Men hvis dette er sant, hvorfor opplever vi da så mye forvirring og lidelse?

Forhindret fra å se

Bibelen gir også et svar på dette. Etter syndefallet har det bla. lagt seg et slør over vår subjektive forståelse, som forhindrer oss i å se og verdsette skaperverket slik det faktisk er. Selvskading, spiseforstyrrelser og kjønnsdysfori er eksempel på lidelser som skyldes vår manglende evne til å forstå det gode.

Heldigvis har vi en Gud som forstår. Han vet at vi lider, og Han har omsorg for oss. Det var derfor Han sendte Jesus til jorden, slik at vi kan bli helbredet i vårt indre, og at vi kan få øyne som igjen «ser» Guds herlighet.

En farlig løgn

Menneskets utfordring er å akseptere denne gaven, nemlig troen på gjenopprettelse. I stedet for å ta imot den som et lite barn, tenderer vi å holde fast ved vår falne natur. Vi normaliserer den falne natur og hevder at det er slik vi er skapt – og at det derfor må være slik. Det er en farlig løgn!

Djevelen, løgnens far, ønsker å forvrenge det gode og det sanne. Han sår løgntanker om oss: kroppen din er feil, du er ikke fin nok osv. Er det virkelig disse kreftene vi vil gi næring til?

En bedre historie

Nei, vi har en bedre historie å forholde oss til. Den nye pakt har gjenopprettet det som var ødelagt. Vi har ingen grunn til å være ved i den falne natur; vi skal vende oss bort fra den falne natur og ha tro til at gjenopprettelsen er et reelt faktum. Gjennom å rette blikket mot Jesus og Det evige livs Ord, vil vi erfare at det som tidligere var så fordunklet, vil bli stadig klarere.

Gud elsker de oppriktiges bønn, så la oss da be om å få øyne som «ser»!