Utdanningsdirektør Morten Rosenkvist hevder i VG at å heise regnbueflagget og markere pride er “helt i tråd med de grunnleggende verdiene skolen er bygget på”. Men hvilke verdier snakker han egentlig om? Er det skolens offisielle verdigrunnlag, slik det står formulert i opplæringsloven og læreplanens overordnede del? Den er tydelig og taler i mot Rosenkvist. Ifølge opplæringsloven § 1-1 skal skolens opplæring “bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet.”

Den overordnede delen av læreplanen gjentar dette og fremhever at alle former for diskriminering skal motarbeides, og at skolen skal vise respekt for den enkeltes overbevisning. Legg merke til ordet “alle”.

Skolens verdigrunnlag bygger ikke på ideologi

Hvordan kan skoleverkets verdigrunnlaget forenes med at hele skolefellesskapet påtvinges å feire pride? Noen mener at pride kun representerer kjærlighet og mangfold, men i praksis er pride en politisk markering. Pride brukes som en arena for å påvirke storsamfunnet med sine ideologiske overbevisninger om kjønn og seksualitet. For mange er politikken bak pride uønsket og det gjør pride politisk og derfor oppstår problemet med pride i skolen.

Skal virkelig verdiene i vår felles skole knyttes opp mot en symbolbruk og en ideologi som mange foreldre og elever opplever som krenkende, uforenlig med deres tro og verdier, og som i økende grad brukes til å stille spørsmål ved biologisk kjønn, samlivsnormer og foreldrerett?

Et trygt skolemiljø – for hvem?

Når Rosenkvist bruker begreper som “trygghet”, “aksept” og “menneskeverd” for å forsvare pridemarkering, gjør han det med ord som allerede er definert i lovverket – men han tømmer dem for deres opprinnelige innhold. Menneskeverd, slik det er forankret i opplæringsloven, bygger på en arv hvor barnet skal utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap – ikke formes etter en helt ny kjønns- og seksualpolitisk norm som mange foreldre opplever som et overtramp.

Et trygt skolemiljø er ikke et miljø der barna tvinges til å delta i pridemarkeringer, lage pridekunst, eller lære at kjønn er “en følelse”. Et trygt skolemiljø er et miljø der barn får lov til å være barn – og der elever som identifiserer seg som et tredje kjønn og elever som står opp for kun to, begge skal føle seg like verdifulle. Dette er kjernen i skolens verdigrunnlag: alle skal bli sett, hørt og respektert – også de som sier nei til pride.

Det er på tide at Utdanningsdirektoratet og skoleledere landet rundt husker hva verdigrunnlaget faktisk sier – og slutter å bruke det som et retorisk skjold for å fremme én bestemt rettroenhet. Skolens verdigrunnlag er faktisk ikke pridefarget. Den er helst rød, hvit og blå. Det er enkelt å enes om at det norske flagg forener folket og samler alle elever, mens vi trygt kan konkludere med at synet på og bruk av prideflagget splitter oss.

Hva er rett å gjøre?

Det opplagte riktige valget er å slutte å presse pride inn i skoler og barnehager. Det er rett for alle i henhold til skolenes verdigrunnlag. Med loven i hånd kan foreldre trygt fremme forslag om å ikke heise prideflagg på skoler, barnehager og offentlige bygninger der de bor.