Debatten om kjønn og identitet er blitt en av vår tids mest polariserte samtaler. Stadig flere unge opplever ubehag eller forvirring knyttet til kjønn og egen kropp. Mange identifiserer seg som noe annet enn sitt biologiske kjønn, og flere søker medisinsk eller juridisk kjønnsbekreftende behandling. Dette skjer ofte i svært ung alder – til tross for at forskning og klinisk erfaring peker på at det finnes bakenforliggende årsaker som må tas på alvor.

Forskning viser at over 70 prosent av unge med kjønnsdysfori også har andre psykiske helseutfordringer. Derfor er det viktig å stille de vanskelige spørsmålene: Hva ligger egentlig bak denne opplevelsen av å være “født i feil kropp”? Og hva slags hjelp gir vi barn og unge som strever?

Vi trenger helhetlige svar – ikke ideologisk teori

I stedet for å bekrefte opplevelsen ukritisk eller tilby irreversible medisinske inngrep, må vi være villige til å utforske mulige årsaker bak kjønnsforvirring. Vi trenger et helhetlig syn, hvor psykisk helse, traumer, miljøpåvirkning, kroppsbilde og sosial påvirkning blir en del av vurderingen. Kjønnsidentitet bør ikke isoleres fra det øvrige mennesket.

Det finnes mange faktorer som kan bidra til kjønnsforvirring – ofte ubevisste og komplekse. Her er noen eksempler som har blitt trukket fram i forskning og klinisk praksis:

• Traumer og dissosiasjon: Overgrep eller alvorlige psykiske traumer kan føre til at barn distanserer seg fra egen kropp.
• Kroppsdysmorfiske lidelser: En forvrengt oppfatning av kropp og kjønn kan være et uttrykk for dypere psykisk ubehag.
• Sosial påvirkning: Fenomenet Rapid-Onset Gender Dysphoria (ROGD) peker på hvordan ungdomsgrupper og sosiale medier kan bidra til en plutselig identitetsendring.
• Autisme og ADHD: Mange med nevrodivergens rapporterer kroppslig ubehag eller en følelse av å ikke passe inn i kjønnsroller.
• Ideologisk press: Skeiv teori og radikal kjønnsideologi presenterer kjønn som en identitet man selv kan velge – i strid med biologiske fakta og klassisk forståelse av kjønn.

Tid for ettertanke og ansvar

Å være åpen for at det finnes bakenforliggende forklaringer er ikke det samme som å avvise eller dømme enkeltmennesker. Tvert imot handler det om å tilby bedre hjelp, mer presis veiledning og tryggere omsorg. Når unge mennesker står i dyp identitetsforvirring, fortjener de mer enn ideologi og raske løsninger. De trenger voksne som tør å stille spørsmål og søke sannheten med kjærlighet og visdom.

Det finnes bare to kjønn. Ingen er født i feil kropp. Ingen kan egentlig skifte kjønn. Dette er biologiske fakta – ikke ideologi. Når barn og unge i dag blir eksponert for budskap som sier det motsatte, er det ikke rart at forvirringen øker.

En appell: Øk aldersgrensen for behandling

På bakgrunn av det vi vet om hjernens utvikling, påvirkningen av psykisk helse og risikoen for irreversible skader, bør aldersgrensen for medisinsk behandling ved kjønnsinkongruens økes til minst 25 år. Vi har et ansvar for å beskytte unge mot eksperimentell behandling som i altfor mange tilfeller ikke gir varig løsning – men heller mer smerte, selvmordstanker og anger. 25 års aldersgrense er den samme grensen som ved sterilisering.

La oss stå sammen for sannhet, trygghet og kjærlighet – også i møte med de mest sårbare blant oss.

Ressurser for mer info om kjønnsinkongruens, selvmordsfare og behandling:

https://www.genid.no/vitenskap

https://statsforgender.org/suicide

https://segm.org/news

Suicide Facts and Myths – Transgender Trend